Ofte stilte spørsmål [ oss / FAQ ]

Miljøfyrtårn-sertifisering betyr at virksometen jobber systematisk med miljøog bærekraft, og oppfyller konkrete krav til drift, HMS og ressursbruk.

Sertifikatet er anerkjent både nasjonalt og internatsjonalt.

Du kan lese mer om hvorfor bli Miljøfyrtårn her.

Vi i Markhi bistår dere gjennom hele prosessen, helt frem til sertifisering, og vårt mantra er at det skal være enkelt, trygt, forutsigbart og effektivt!

STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN

Stiftelsen Miljøfyrtårn arbeider for å videreutvikle, markedsføre og drifte Miljøfyrtårn-ordningen, som er et sertifiseringsverktøy for virksomheter som ønsker å redusere sin miljøbelastning, stimulere til grønn omstilling og vise samfunnsansvar.

Stiftelsen lager og vedlikeholder kriterier for sertifisering, som er tilpasset over 60 ulike bransjer. 

Stiftelsen står bak Miljøfyrtårnportalen, som er en digital plattform der virksomheter dokumenterer sitt miljøarbeid og styrer sitt miljøarbeid. 

Stiftelsen kvalifiserer og kvalitetssikrer uavhengige konsulenter som veileder virksomheter i prosessen frem mot sertifisering. 

Stiftelsen jobber for at flest mulig bedrifter, både i privat og offentlig sektor, skal bli Miljøfyrtårn-sertifisert. 

Ordningen omfatter også krav til et trygt arbeidsmiljø, med nulltoleranse for mobbing og trakassering, og fokus på mangfold og likestilling. 

MILJØFYRTÅRN-KONSULENT

En miljøfyrtårn-konsulent veileder virksomheter gjennom hele Miljøfyrtårn-sertifiseringsprosessen ved å kartlegge krav, bidra til implementering av tiltak innen energi, avfall, transport og innkjøp, sørge for nødvendig dokumentasjon, og forberede virksomheten til sertifiseringsmøtet. 

Konsulenten fungerer som en prosessleder og endringsagent for å forankre miljøledelse i organisasjonen og bidra til grønn omstilling. 

CERTNOR

Certnor AS er det eneste sertifiseringsselskapet som utfører sertifisering for Miljøfyrtårn. Selskapet tildeler godkjente sertifisører til norske virksomheter for å bekrefte at de oppfyller kriteriene i Miljøfyrtårnstandarden, og bidrar dermed til økt miljøledelse, bærekraft og konkurransekraft. 

De fleste små og mellomstore virksomheter bruker 2–4 måneder fra oppstart til sertifisering. Vi tilpasser prosessen etter din virksomhets behov og kapasitet.

Kostnaden varierer med størrelse og kompleksistet.

Vi gir alltid et tydelig og uforpliktende tilbud på vår konsulentbistand. 

Du kan lese mer om våre standard-priser her.

I tillegg til konsulentbistand påløper det sertifiseringsgebyr (Certnor) og årlig lisens for tilgang til din virksomhet i portalen til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Nei, vi hjelper deg med å kartlegge hva som finnes og hva som mangler - og bygger opp dokumentasjon sammen med deg.

Nesten alle typer virksomhetern - fra små bedrifter til konsern og offentlige etater - kan sertifiseres. Det finnes bransjespesifikke krav for mange sektorer.

Du følger opp med årlige klima- og miljørapporter og jobber med kontinerlig forbedring.

Vi tilbyr støtte og verktøy for dette.

Hva betyr egentlig "vesentlighet" i bærekraftssammenheng?

Vesentlighet handler om å identifisere hvilke bærekraftstemaer som er viktigst for din virksomhet og for interessentene dine. Det er en måte å prioritere innsatsen der den har størst effekt – både for miljøet, samfunnet og virksomhetens utvikling.

Hvorfor er det viktig å gjøre en vesentlighetsanalyse?

En vesentlighetsanalyse gir retning og fokus i bærekraftsarbeidet. Den hjelper deg med å unngå overfladiske tiltak og sikrer at ressursene brukes på det som faktisk betyr noe – både strategisk og operativt.

Hvordan gjennomføres en vesentlighetsanalyse?

Prosessen innebærer å kartlegge interne og eksterne forventninger, vurdere påvirkning og betydning, og prioritere temaer. Vi bruker en strukturert metode som involverer ledelse, ansatte og relevante interessenter – og tilpasser den til din virksomhets størrelse og kontekst.

Er vesentlighet relevant for små virksomheter også?

Absolutt! Selv små virksomheter har påvirkning og ansvar. En god vesentlighetsanalyse kan være enkel, men gir stor verdi – og hjelper deg med å kommunisere bærekraftsarbeidet på en troverdig måte.

Hvordan brukes resultatet av analysen videre?

De vesentlige temaene danner grunnlaget for målsetting, tiltak og rapportering. De gir en rød tråd i bærekraftsarbeidet og gjør det lettere å dokumentere innsats og fremgang – både internt og eksternt.

Hva betyr "forankring" i praksis?

Forankring handler om å sikre at bærekraft ikke bare blir et prosjekt eller et dokument, men en integrert del av virksomhetens kultur, strategi og daglige drift. Det betyr at ansatte, ledelse og eventuelle samarbeidspartnere forstår, støtter og bidrar til arbeidet.

Hvorfor er forankring viktig for å lykkes med bærekraft?

Uten god forankring risikerer man at bærekraft blir noe som "henger ved siden av" den vanlige driften. Når bærekraft er godt forankret, skapes engasjement, eierskap og varige endringer – og tiltakene får større effekt.

Hvordan kan vi forankre bærekraft internt i organisasjonen?

Det handler om å involvere ansatte tidlig, skape forståelse for hvorfor bærekraft er viktig, og knytte det til virksomhetens verdier og mål. Vi hjelper med å utvikle gode prosesser, kommunikasjon og opplæring som bygger engasjement og eierskap.

Hva betyr forankring i verdikjeden?

Det betyr å tenke bærekraft utover egen virksomhet – og stille krav, samarbeide og kommunisere med leverandører, kunder og andre aktører. Dette styrker både troverdigheten og den reelle effekten av bærekraftsarbeidet.

Kan små virksomheter jobbe med forankring?

Absolutt! Forankring handler ikke om størrelse, men om vilje og struktur. Selv små virksomheter kan skape stor effekt ved å involvere ansatte og samarbeidspartnere på en god måte.

Ja! Vi bistår med vesentlighetsanalyse, målsetting, klima- og miljøtiltak, sosial bærekraft, sirkulær økonomi og bærekraftig kommunikasjon.

FNs bærekraftsmål (på engelsk: Sustainable Development Goals – SDGs), også kjent som FNs bærekraftsagenda eller Verdensmålene, er en samling av 17 ambisiøse globale mål som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Disse målene ble utformet for å adressere en rekke utfordringer verden står overfor, inkludert fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøødeleggelser, fred og rettferdighet. 

Målene er utformet som en felles global handlingsplan for å sikre bærekraftig utvikling innen 2030.

Denne felles globale handlingsplanen består av 17 mål og 169 mer spesifikke delmål.

Disse 17 målene er tett sammenvevd og er ment å fungere som et helhetlig rammeverk for å adressere de mest presserende utfordringene på globalt nivå. Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å arbeide mot å oppnå disse målene, og virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner spiller også en viktig rolle i å bidra til deres oppfyllelse.

Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse.

Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. For å tilby miljøledelse til et bredt spekter av bransjer er kriteriene basert på tema som virksomheter har til felles: avfall/ombruk, energi, innkjøp, transport, naturmangfold og arealbruk, arbeidsmiljø, samt styring og forankring.

Fra og med juni 2023 vises relevante bærekraftsmål for hvert kriterium i Miljøfyrtårnportalen, det digitale verktøyet for Miljøfyrtårn-sertifisering. Dette gir virksomheter som jobber mot Miljøfyrtårn-sertifisering bedre forståelse og økt motivasjon i arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø.

I praksis betyr det følgende:

Mange sertifiseringskriterier kan kobles til bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Her finnes delmål som virksomheter i stor grad kan påvirke direkte innen avfall/ombruk, håndtering og utslipp av kjemikalier, samt styring av bærekraftsarbeidet.

Bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst er også relevant for mange virksomheter. Spesielt fordi det inneholder delmål om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Ettersom utslipp av mikroplast og forurensning av vann adresseres i sertifiseringen er det naturlig at noen kriterier kobles til bærekraftsmål 14 om livet i havet.

Naturmangfold og arealbruk adresseres som eget miljøtema i Miljøfyrtårn og handler derfor om mye av samme tematikk som vi finner i bærekraftsmål 15 om livet på land. For eksempel ved at virksomheter skal arbeide for bevaring og positiv tilrettelegging for natur, og fjerne/forhindre spredning av plantearter som er forbudt å omsette.

Miljøfyrtårn lager også klimaregnskap til sertifiserte virksomheter basert på deres innrapporterte data. Denne rapporteringen og bevisstgjøringen rundt direkte og indirekte utslipp av klimagasser er viktig for å nå bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene.

Mye av denne teksten er hentet fra hjemmesiden til Miljøfyrtårn. Her kan du lese mer om Miljøfyrtårn og bærekraftsmålene og hvordan er de knyttet til de forskjellige kriteriene innen Miljøfyrtårnsertifiseringen.

Kilder: Miljøfyrtårn, FN-sambandet

Sikkerhetsdatablad

Et sikkerhetsdatablad (SDS), også kjent som et Material Safety Data Sheet (MSDS), er et dokument som gir informasjon om farlige stoffer og blandinger. SDSer inneholder detaljert informasjon om sammensetning, fysiske og kjemiske egenskaper, farer, håndtering, lagring, transport, førstehjelpstiltak, eksponeringskontroll og personlig verneutstyr knyttet til et bestemt kjemisk produkt.

SDSer er utarbeidet av produsenter, importører eller leverandører av kjemiske produkter, og de er ment å gi brukere av disse produktene informasjon som er nødvendig for å håndtere dem på en trygg måte. De er spesielt viktige for arbeidsplasser der ansatte kan bli eksponert for farlige kjemikalier, og de er ofte nødvendige for å overholde lover og forskrifter om helse, sikkerhet og miljøvern.

Hovedelementene i et typisk SDS inkluderer

1. Identifikasjon av stoffet eller blandingen og produsenten/leverandøren
2. Farlige egenskaper
3. Sammensetning av ingredienser
4. Førstehjelpstiltak
5. Brannslokkingstiltak
6. Håndtering og lagring
7. Eksponeringskontroll/personlig verneutstyr
8. Fysiske og kjemiske egenskaper
9. Stabilitet og reaktivitet
10. Miljøpåvirkning
11. Opprydding og avhending
12. Transportinformasjon
13. Forskrifter
14. Annen informasjon

SDSer er vanligvis tilgjengelige for arbeidstakere og andre interesserte parter, og de er ofte tilgjengelige på nettet eller gjennom leverandørens eller produsentens nettsider.

Substitusjonsvurdering

En substitusjonsvurdering, også kjent som en substitusjonsanalyse eller substitusjonsmetodikk, er en systematisk vurdering av mulighetene for å erstatte farlige stoffer eller prosesser med mindre farlige alternativer. Dette er en viktig tilnærming innenfor kjemikaliehåndtering og produktutvikling, spesielt med tanke på å redusere risikoen for skade på helse og miljø.

Formålet med en substitusjonsvurdering er å identifisere alternative materialer, produkter eller prosesser som kan oppfylle samme funksjon som de farlige, men med lavere risiko. 

Prosessen omfatter vanligvis følgende trinn

Identifikasjon av farlige stoffer eller prosesser: Først identifiseres de farlige kjemikaliene eller prosessene som skal erstattes.

Vurdering av risiko: Det gjøres en grundig vurdering av risikoen knyttet til de identifiserte farlige stoffene eller prosessene, inkludert deres påvirkning på helse, sikkerhet og miljø.

Identifikasjon av alternativer: Etter å ha vurdert risikoen, identifiseres mulige alternativer som kan erstatte de farlige stoffene eller prosessene.

Vurdering av alternativer: De identifiserte alternativene blir nøye vurdert med hensyn til deres egnethet til å oppfylle de nødvendige funksjonene og redusere risikoen.

Implementering av substitusjon: Til slutt implementeres de valgte alternativene, og det følges opp med evaluering for å sikre at substitusjonen er vellykket og at det ikke introduseres nye farer.

Substitusjonsvurderinger er vanligvis en del av en bredere tilnærming til kjemikaliehåndtering og risikostyring, og de kan være pålagt gjennom lovgivning eller retningslinjer innenfor visse bransjer eller jurisdiksjoner. Ved å gjennomføre substitusjonsvurderinger kan bedrifter redusere risikoen for ulykker, skader på helse og miljøforurensning, samtidig som de opprettholder effektiviteten og konkurransedyktigheten til sine produkter og prosesser.

En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. 

En bærekraftig utvikling har tre dimensjoner:

Økonomisk bærekraft - som handler om å sikre at økonomisk vekst og utvikling opprettholdes over tid uten å skape negative konsekvenser for fremtidige generasjoner. Det innebærer å ta i bruk ressurser effektivt, fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi, samt å skape økonomiske systemer som er stabile og rettferdige.

Sosial bærekraft – som handler om å skape samfunn som er rettferdige, inkluderende og som ivaretar alles behov. Det handler om å sikre tilgang til grunnleggende behov som mat, vann, helsevesen og utdanning for alle, samtidig som man fremmer sosial rettferdighet, likestilling og respekt for kulturelt mangfold.

Miljømessig bærekraft - som handler om å bevare og beskytte miljøet og naturressursene våre for nåværende og fremtidige generasjoner. Det innebærer å redusere forurensning, bevare og gjenopprette økosystemer, bruke fornybare ressurser på en bærekraftig måte, samt å redusere klimaendringer og bidra til å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Begrepet “bærekraftig utvikling” ble kjent gjennom Brundtland-rapporten fra 1987.

Les mer her.

En EPD (Environmental Product Declaration) er et dokument som beskriver miljøprofilen til et ferdig produkt, en komponent eller en tjeneste.

På norsk blir EPDer ofte omtalt som miljødeklarasjoner.

En EPD er en detaljert og standardisert rapport som gir informasjon gjennom hele produktets livssyklus, fra råvareutvinning til avfallshåndtering.

Uavhengig verifiserte miljødeklarasjoner sikrer miljøinformasjon i henhold til de fire kravene: objektivitet, sammenlignbart, troverdighet og adderbarhet.

Nedenfor noen nøkkelpunkter om EPD:

Standardisert format - Kravene til hvordan en EPD skal lages er spesifisert i ISO-standarden 14025 Environmental Labels and Declarations Type III.

Livsløpsanalyse (LCA) – En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse, som sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenligne fra produkt til produkt, uavhengig av land eller region. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofilen og foreta en vurdering og et valg basert på EPDen.

Kontinuerlig forbedring - EPDer kan også bidra til å fremme kontinuerlig forbedring og innovasjon i produktdesign og produksjonsprosesser ved å identifisere områder med høy miljøpåvirkning som kan reduseres gjennom bedre praksis, nye innsatsfaktorer eller ny teknologi.

Bruk i bærekraftig innkjøp - EPDer brukes ofte av offentlige myndigheter, bedrifter og forbrukere som et verktøy for å ta informerte beslutninger om innkjøp av produkter med lav miljøpåvirkning.

EPD-Norge er programoperator for Miljødeklarasjon (EPD) type III etter ISO 14025 i Norge. Programmet har etablert et system for verifisering, registrering og publisering av EPD samt vedlikehold av register for EPD og PCR (Produktkategoriregler). PCRene for byggevarer for det europeiske marked, følger EN 15804. EPD-Norge er medlem av ECO Platform som har til formål å harmonisere utviklingen av bruken av EN 15804 i EPDer for byggevarer. EPD-Norge samarbeider med andre EPD-programoperatører som følger ISO 14025 og har i den forbindelse gjennomført en gjensidig annerkjennelsesprosess med IBU (Institut Bauen und Umwelt e.V), The International EPD System (Sverige), EPD Danmark, EPD-Italy og PEP ecopassport hvor EPD kan registreres med dobbel logo hos hverandre.

Utviklingen av en EPD er ofte tid- og ressurskrevende, noe som gjør at bedrifter eller interesseorganisasjoner utarbeider en EPD-generator. Da kan bedriften utarbeide egne verifiserte EPDer og analyserapporter.

En EPD-generator er et verktøy eller en programvare som brukes til å utarbeide EPDer for produkter. Disse verktøyene er designet for å forenkle prosessen med å samle inn, analysere og rapportere data.

Under utvikling av en EPD-generator etableres en verifisert bedriftsdatabase som er gyldig i fem år. Når en EPD-generator er ferdig skreddersydd for en bedrift eller bransje, kan brukerne selv begynne å produsere EPDer. En EPD-generator inneholder da de nødvendige dataene og beregningene for analysene, samt rammeverket for EPD-utvikling og standardiserte digitale maler for publisering av EPD.  

EPD-generatorer spiller altså en viktig rolle i å gjøre prosessen med å utarbeide EPDer mer effektiv og tilgjengelig for produsenter.

Kilder: EPD Norge, LCA.no